LA ROCHELLE

INTERRAIL

FRANKRIKE

29.05.25

Jeg kjente sjøluften med en gang jeg gikk av toget. På min vandring fra jernbanestasjonen gikk jeg gjennom et maritimt sentrum og fikk nesten litt panikk. «Jeg får bare en hel dag på dette nydelige stedet». Nå er den dagen over, og jeg vil fortelle hva jeg har lært om denne byen.

Jeg fant ut at det ikke var taxi-streik som gjorde at jeg måtte gå de 2,5 km til hotellet, det er bare veldig få drosjer. Det er rett og slett ikke behov fordi byens satsing på miljøvennlig transport har lykkes. Og jeg har testet ut et av tilbudene som har utkonkurrert andre transportmiddel: sykkel. Det står sykler til leie overalt og så lenge man sykler i mindre enn en halvtime er det gratis. Sykkelveiene er godt merket og har forkjørsrett foran biler.

Jeg har syklet gjennom grønne og blomstrende parker, flotte promenader og sjarmerende båthavner. Men jeg har ikke bare vært utendørs, jeg har også vært på museum. Det er fordi jeg møtte på en dame på veien i går. Hun heter Clarisse.

Clarisse er slave og står og ammer et hvitt barn mens hennes eget står og skriker ved siden av.

Ansiktstrekkene var så ekte og fortvilelsen til både mor og hennes barn traff meg hardt i magen. Jeg måtte finne ut hvorfor hun sto her.

Orbigny-parken der hun står ble innviet i 2008 til minne om slavehandelen og slaveriet. La Rochelle var nemlig en viktig del av den triangulere handelen i kolonitiden. Dette bidro til rikdom og vekst og også til undertrykkelse og død. La Rochelle er bevisst denne doble arven og det er en viktig del av byens identitet i dag.

For å finne ut litt mer tok jeg turen til Musee du Nouveau Monde (museum of the new world) som ironisk nok ligger i huset til en tidligere slavehandler. På et av rommene hadde de hengt opp plakater med hvilke skip som hadde gått over Atlanterhavet og hvor mange slaver hvert skip fraktet, og det verste: hvor mange slaver som overlevde transporten. På skipet som gikk 4. oktober 1713 overlevde 234 av 500.

Jeg måtte gå en stund for å riste av meg følelsen etter all denne informasjonen og gikk meg til slutt inn i en fin gågate som førte meg mot havnen.

Resten av dagen har jeg syklet langs kysten i begge retninger, spist crêpes, is og blåskjell. Jeg er fornøyd med alt jeg har fått tatt inn av dette stedet idag og Clarisse bli nok med meg i tankene en stund. I morgen tidlig skal jeg prøve å sykle med den store sekken på ryggen for å komme meg på toget som tar meg videre sørover. Til Bordeaux.